I sluttforhandlingene om statsbudsjett for 2016 ble regjeringspartiene og deres to støttepartier i Stortinget enig om å inndra 5 mrd kroner fra Statkraft. Dette er penger som ble bevilget i en egen proposisjon for ett år siden. Formålet den gang var en forsterket satsing på fornybar energi. Spesielt satsing på vind både nasjonalt og internasjonalt ble trukket frem.

Statkraft er en ledende aktør innenfor fornybar energi i Europa. De er tungt inne i offshore vindprosjekter blant annet i Storbritannia. Prosjekter som er viktige for et grønt skifte, prosjekter som utvikler teknologi for fornybar energi. Det er denne satsingen, slike prosjekter som rammes av budsjettforliket.

I statsbudsjettet for 2016 ble også grunnrenteskatten for vannkraftverk økt med rundt 300 millioner kroner, noe som vil gå ut over investeringene i vannkraft.

I følge en rapport fra konsulentselskapet EY kommer Norge på 33. plass blant landene hvor det er attraktivt å investere i fornybar energi. Dette til tross for at Norge har noen av de største vind og vannkraftressursene i Europa, og at det er den fornybare energien som må være bærebjelken i en mer offensiv klimapolitikk.

Til tross for fagre ord i forbindelse med klimaavtalen som ble inngått i Paris viser regjeringen og stortingsflertallet i klartekst at generelle lettelser i selskapsskatt og skatteletter til de som har mest er viktigere enn å stimulere investeringer som bidrar til et grønt skifte.

Begge regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet går inn for omfattende privatisering av offentlig eid virksomhet. Sjøl om dette ikke er en sentral del av regjeringsplattformen har begge parti tidligere tatt til ordet for privatisering av blant annet Statkraft. Også den regjeringsoppnevnte produktivitetskommisjonen argumenterer for mer privat eierskap i energiforsyningen. Det gjentas til det kjedsommelige at stat, kommune eller fylkeskommune er dårlige eiere. Offentlig eierskap hindrer innovasjon og optimalisering av verdiene i bransjen. Som vanlig belegges ikke disse påstandene med forskning. De fremstår først og fremst som ideologisk motiverte påstander.

Gjennom den totale mangel på forutsigbarhet som preger regjeringen og stortingsflertallets inndragning av 5 milliarder kroner fra Statkraft kan det virke som at regjeringen er mest mulig opptatt av å bevise sine egne dogme; at staten er en dårlig eier og at private må få tilgang til fellesskapets vannkraftressurser.

Vi forventer en mer profesjonell og langsiktig utøvelse av det statlige eierskapet enn det vi har sett eksempel på i det siste.