Tirsdag 24. oktober deltok jeg i budsjetthøring i Stortingets finanskomite. Her er innlegget jeg holdt:

Hei, og takk for at vi får delta på budsjetthøringen. EL og IT Forbundet er et LO-forbund som organiserer ansatte innen el-installasjon, IKT og energibransjen.

Vi ønsker i denne høringen å peke på to forhold som opptar alle organisasjonene i bransjen, og også store deler av miljøbevegelsen.

Det første handler om at regjeringen foreslår å øke skatten på vannkraft og bruk av elektrisitet. Det svekker satsingen på ren energi og klima. Vi MÅ bruke mer fornybar energi til erstatning for fossil i Norge. Og den fornybare energien vi bruker kommer fra ren vannkraft.

Vannkraften er ryggraden i kraftsystemet, og det oppfatter vi at alle partier er enige om. Norge har over 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Men selv om vannet og dermed vannkraften varer evig, så varer ikke kraftverkene evig. De slites. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden. I Energimeldingen skrev regjeringen at «reinvesteringsbehovet de neste 40 årene for om lag 85 prosent av produksjonskapasiteten anslås til om lag 110 milliarder kroner».  I dag ser vi at mange prosjekter innen rehabilitering og opprusting av vannkraftverk blir avlyst eller utsatt, og regjeringens økning av skattetrykket på vannkraftnæringen er ikke et godt bidrag i denne sammenhengen.

Energi Norge har argumentert overbevisende og godt mot regjeringens påstand om at skatteøkningen er provenynøytral. 

Uavhengig av om omleggingen er provenynøytral eller ikke: Den bidrar ikke til nye investeringer i vannkraftverkene. Skattelettene i regjeringens forslag kommer de som bruker lite på investeringer og har høye overskudd, til gode. De som har reduserer overskuddet til fordel for å gjøre store oppgraderinger blir «straffet», fordi de ikke nyter godt av den reduserte selskapsskatten på samme måte som de som ikke har investert.

Faktisk blir mange investeringer ulønnsomme som følge skatteomleggingen. Maudal kraftverk fra 1930, delvis modifisert rundt 1980 er et godt eksempel. Lyse ønsker vi å fornye turbinene. Utbyggingen koster 300 millioner kroner. Investeringene må selvsagt lånefinansieres, og det til en rentekostnad langt over 0,5 prosent – som er det de får trekke fra skattbar inntekt gjennom avskjermingsfradraget. Konsekvensen av dette er at det betales grunnrenteskatt på grunnlag av en beregnet inntekt som kraftverket ikke kan oppnå. Derfor lønner det seg mest sannsynlig ikke å bygge ut, og vi går glipp av både ren kraft og arbeidsplasser.

Et storting som er FOR økt bruk av fornybar kraft må jo ha som mål at budsjettet bidrar til ytterligere oppgradering av verkene! Den samfunnsmessige verdien av slike oppgraderinger er udiskutabel. Det gir større sikkerhet for eksisterende produksjon, det gir økt produksjon av fornybar energi og det gir betydelig sysselsetting i flere bransjer, særlig anleggsbransjen over hele landet.

Vi ber derfor Stortinget om å la grunnrenteskatten for vannkraft bli stående på dagens nivå, samtidig som man øker skjermingsfradraget og justerer det for årlig inflasjon.

Den andre saker er vi ber Stortinget se på er bilavgiftene. Budsjettforslaget øker avgiftene på store elbiler, blant annet varebiler og familiebiler – som er en type biler som vi må få utslippsfrie om vi skal nå klimamålene. Avgiftsøkningen har blitt kalt Tesla-avgiften, men handler ikke om Tesla. Dersom det i 2025 kun skal selges nullutslippsbiler i Norge, så må vi stimulere til flere større elbiler som passer for familier, bedrifter og andre med behov for store biler. Derfor ber vi Stortinget beholde fritaket for engangsavgift for elbiler og den gunstige beskatningen av elektriske firmabiler, som også er foreslått fjernet.

Vi har sett Stortinget flytte på til dels store penger og gjort mye bra i budsjettarbeidet tidligere. Vi håper at 2018 budsjettet ikke blir noe unntak. Lykke til med arbeidet!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin