Hva vil partiene gjøre for et trygt arbeidsliv?

Det gode arbeidslivet i Norge har ikke kommet av seg selv, men som følge av en sterk fagbevegelse og et solid lovverk. Nå møter arbeidslivet krevende utfordringer, blant annet knyttet til sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og midlertidige ansettelser.

Ansatte blir i større grad sett på som en forbruksvare, og ikke en ressurs det skal investeres i. Det skaper utrygghet for den enkelte, og det undergrave det lærende arbeidslivet som har gjort våre bedrifter konkurransedyktig.

Arbeidsmiljøloven er en av våre viktigste lover. Loven skal sikre trygge ansettelsesforhold, likebehandling i arbeidslivet og en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon for arbeidstakeren. Den har blitt svekket de siste årene, og må styrkes.

Jeg har lest partienes programmer (stortingspartiene, pluss Rødt), og de fleste har tatt inn formuleringer som sier at de vil ha et trygt arbeidsliv.  Det er gjennomgående positivt at alle partier vil øke straffen for arbeidslivskriminalitet. Der stopper imidlertid den tverrpolitiske enigheten.

EL og IT Forbundet vil ha et flertall som gjør mer enn å si at de vil ha et trygt arbeidsliv. Vi vil stryke arbeidsmiljøloven ved at:

  • Den generelle adgangen til midlertidige ansettelser fjernes
  • Fagforeninger får kollektiv søksmålsrett ved mistanke om ulovlig innleie
  • Bemanningsbyråer forbys.  

Frp
Frp støtter ingen av våre forslag, og går så langt at de ønsker en ytterligere svekking av retten til fast jobb.

I programmet (side 63) skriver Frp blant annet: «… det gledelig at undersøkelser bekrefter at om lag 2/3 av dem som er midlertidig ansatt, ender opp med fast arbeid i bedriften, mens det bare er et lite mindretall på 4 prosent av dem som ble ansatt midlertidig som i dag står utenfor arbeidslivet».

Over tid går selvsagt flertallet som starter ut som midlertidige til fast ansettelse. Det skulle jo bare mangle etter hvert som de blir eldre og får yrkeserfaring. Spørsmål er om midlertidig ansettelser er en vei dit, eller om det er en omvei. Det er det siste. I et samfunnsnotat fra 2015 skriver LO at forskning oppsummert av OECD viser at økt mulighet for midlertidige ansettelser ikke øker samlet sysselsetting, bare andelen midlertidig ansatte. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), så har antall midlertidig ansatte har økt i 2016. 

Høyre
Høyre er blant de flinkeste i klassen til å påpeke at de vil ha et trygt arbeidsliv, men formuleringene følges av et stort MEN. Disse setningene fra programmet er beskrivende: «Et trygt arbeidsliv må tilpasse seg endringer i jobbmønstre og familieliv. Høyre vil ha en moderne, trygg og fleksibel arbeidsmiljølov».

Erna Solberg og hennes støttespillere har herjet med arbeidstakeres rettigheter i fire år, men har ingen konkret løfter som retter opp feilene. Høyre skriver at de vil ha et trygt arbeidsliv, men vil ikke være med på det som skal til for å sikre et trygt arbeidsliv. Høyre støtter ingen av våre forslag.

Venstre
Venstre støtter ingen av våre forslag. Grunntonen i partiets arbeidslivspolitikk er «fleksibilitet». Det fungerte som nytale i 2013, men nå er det avslørt. Det betyr svakere rettigheter for arbeidstakere, noe partiprogrammet konkretiserer til mer kvelds- og nattarbeid og mer arbeid i helgene.

Krf
Arbeidslivspolitikken til Krf er formulert slik at partiet kan velge samarbeidspartner på begge sider. Krf slår fast at «Faste behov skal dekkes gjennom faste ansettelser», og at «KrF mener dagens regelverk knyttet til bruk av midlertidig ansettelse er godt innrammet, og vil følge opp at loven evalueres». 

SSBs tall viser at antall midlertidig ansatte har økt i 2016. I tillegg kan våre tillitsvalgte kan fortelle Knut Arild Hareide om hvilke utfordringer veksten av bemanningsbyråer har skapt, og at under dagens arbeidsmiljølov så kan også faste oppgaver for bedrifter gi midlertidige ansettelser.

Miljøpartiet De Grønne
MDG er konkret på et viktig punkt: De vil styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse, også for ansatte i vikar­byrå. Ellers har programmet gode formuleringer knyttet til betydningen av den norske modellen, partssamarbeidet og bekjemping av sosial dumping, selv om dette ikke utdypes i noen særlig grad. Det står for eksempel ingenting om å gi fagforeninger kollektiv søksmålsrett.

Senterpartiet
Senterpartiet mener at «omfanget av midlertidige ansettelser er langt større enn behovet for å dekke opp arbeid av midlertidig karakter». Derfor vil de «innskrenke mulighetene for midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven». Programmet inneholder ikke formuleringer om å gi fagforeninger kollektiv søksmålsrett eller forbud mot bemanningsbyråer.

Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet slår fast at de raskt vil fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, om de kommer i regjering.  Programmet har mange gode og konkrete forslag, selv om de på en del punkter ikke går like langt som EL og IT Forbundet skulle ønske. For eksempel står det at AP vil «gjennomgå regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft slik at det støtter opp om et trygt og godt arbeidsliv med faste ansettelser… Regulere bemanningsbransjen strengere og sørge for at regelverket blir fulgt».

Arbeiderpartiet vil innføre kollektiv søksmålsrett i saker der det er spørsmål om ulovlig innleie av arbeidskraft.

SV
SV vil stramme inn regelverket for bruk av midlertidige ansettelser og kun tillate vikarbyrå i visse tilfeller, slik som i regelverket før 2000. Partiet vil også innføre kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak gjeninnføres.

Rødt
Rødt vil forby bemanningsselskaper, og mener at arbeidsformidling må fullt ut være en offentlig oppgave. Inntil dette er gjennomført, må det sikres at de som er fast ansatt i et bemanningsselskap mottar lønn også mellom oppdrag. Partiet vil gjeninnføre kollektiv søksmålsrett, så fagforeninger kan gå til sak på vegne av enkeltpersoner mot bedriften, ved ulovlig innleie eller midlertidig ansettelse, eller ved brudd på tariffestede kriterier ved nedbemanning.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin