I dag var det høring om EUs tredje energimarkedspakke i Energi og Miljøkomiteen på Stortinget. Her er innlegget jeg fremførte på vegne av EL og IT Forbundet:

Takk for denne muligheten til å bli hørt i ei sak som er svært viktig for oss og som opptar mange av våre medlemmer.

EL og IT Forbundet er et forbund i LO familien med 38.000 medlemmer fordelt på flere bransjer. Produksjon og distribusjon av elektrisk kraft er en av disse bransjene og vi er den største arbeidstakerorganisasjonen i kraftbransjen.

Vår vurdering er at en eventuell innlemming av rettsaktene i EUs tredje energimarkedspakke kan få stor påvirkning på norsk energipolitikk, og at det er knyttet stor usikkerhet omfanget av konsekvensene. Vi er bekymret for at beslutninger tatt av ACER skal begrense Norges handlingsrom i forvaltning av landets vann- og energiressurser.

Vi er positiv til samarbeid over landegrensene på en rekke områder, også energisamarbeid. Vi har støtta byggingen av de to kablene som nå er under bygging til Tyskland og England. Vår begrunnelse er tredelt; vi er avhengig av utvekslingskapasitet for vår egen forsyningssikkerhet, bruk av norsk fornybar kraft som bidrag til fornybare investeringer i våre naboland er god klimapolitikk og salg av norsk overskuddskraft gir inntekter til eierne, som i all hovedsak er norske kommuner, fylkeskommuner og staten.

Vi stiller oss ikke bak påstandene om til dels svært dramatisk innlands prisvirkning av krafthandel med våre naboer. Analyser fra NVE og Statnett anslår en moderat prisvirkning og det internasjonale energibyrået opererer med en vesentlig lavere pris i det nordiske markedet enn i Europa for øvrig også i åra frem mot 2050. Også import av spesielt vindkraft i enkelte perioder på døgnet vil kunne bidra til lavere priser.

Når vi allikevel velger å be Stortinget si nei til å innlemme rettsaktene i EUs energiunion i EØS avtalen, herunder ACER er det like mye basert på usikkerhet som på skråsikkerhet.

Politisk styring har vært en nøkkelfaktor i utviklingen av norsk energibransje. Industrikonsesjonslovene med hjemfallsordningen, rammeverket for industrikraftkontrakter og konsesjonsregelverk både for utbygging av ny produksjon og for bygging av overføringskapasitet både innlands og til utlandet er alt eksempel på en godt regulert og politisk styrt bransje.

Etableringen av en ny  reguleringsmyndighet som helt eksplisitt skal operere uavhengig av politiske myndigheter representerer et brudd med denne tradisjonen. Vi anser dette som et skritt i feil retning og frykter at det vil frata demokratiske, politiske organ myndighet på energiområdet.

EL og IT Forbundet mener videre at forordningene i tredje energimarkedspakke ikke kan vurderes isolert. EUs energipolitikk er under stadig utvikling. Dette kan illustreres godt gjennom Vinterpakken som kom i 2016, som presenterer en innskjerping av regelverket, særlig hva gjelder bruk av flaskehalsinntekter. For Norge vil et hinder mot å bruke denne type inntekter til nettariffer være svært negativt. Det er en omstridt sak i EU, men EL og IT Forbundet er ikke betrygget av statsrådens forsikringer av at saken slik den står nå vil sikre bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettariffer.

Forbundet er ikke betrygget av Olje- og energiministerens forsikringer om at norsk energipolitikk i det all vesentligste vil ligge fast, og at Norge etter innlemmelsen av et harmonisert regelverk vil ha suverenitet over disponeringen av energiressurser og energipolitikken for øvrig.

Det er avgjørende viktig at det ikke skapes usikkerhet om vår mulighet til å styre de overordna delen av energipolitikken gjennom politiske beslutninger nasjonalt. En implementering av rettsaktene knyttet til tredje energimarkedspakke skaper en slik usikkerhet og vi anbefaler ikke en slik tilslutning.

Takk for oppmerksomheten.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin