Evalueringen av AFP-ordningen i privat sektor ble presentert i begynnelsen av desember i 2017. De aller fleste som kommenterte evalueringa og de funna som framkommer, slo høyt og tydelig fast:

«Ordningen har virka etter hensikten. Flere står lengre i jobb og de som må gå av tidlig får et viktig påslag til pensjonen.»

Men, dette er en evaluering av AFP-ordningen slik den ble etter endringene i 2008. Den opprinnelige AFP-ordningen hadde ikke som formål å få folk til å stå lengre i arbeid. Tvert imot, den hadde som formål å sikre dem som ikke kunne stå lenge i arbeid og gi dem en verdig avgang fra arbeidslivet.

Dagens AFP er tilpasset prinsippene i den nye folketrygda. Det har ulike flertall bestemt ved flere anledninger. Men, det er gode grunner til å se på hvordan ordningen fungerer også i forhold til de opprinnelige måla. Evalueringen peker også på dette. Det som populært blir kalt «hull i ordningen»: Hull som må tettes.

Og hva er så disse hulla?

Tilpassingen til prinsippene i ny folketrygd gjør at konsekvensene av ikke å kunne stå lenge i arbeid blir dramatiske. For hvert år som går blir pensjon som prosentandel av lønn mindre for dem som ikke kan kompensere med å jobbe lengre. Det er dette som er levealdersjustering.

Det er fortsatt store forskjeller mellom yrker, både i levealder og for muligheten til å jobbe lengre. De som ordningen opprinnelig var ment for, er de som i fremtiden skal ta de største kuttene for å sikre den innsparingen i pensjonsutgifter som også var en del av hensikten med ny folketrygd.

Dette er ett av de hulla som må tettes.

I 2013 streika EL og IT Forbundets medlemmer i ATEA for krav om å opprette overenskomst. Bedriften Umoe IKT var nettopp blitt kjøpe opp av ATEA, og uten å få oppretta avtale ville de ansatte fra Umoe miste retten til AFP. Vi lykkes ikke, streiken endte uten avtale og medlemmene mistet retten til AFP. Endringene i vilkårene for å ha rett til AFP ble skjerpet i 2008.

Man må være omfattet av en overenskomst når man fyller 62 og det må man ha vært i sju av de siste ni åra.
Denne endringen har ført til at enda flere nå mister retten etter årevis med arbeid i en AFP-bedrift, slik forbundets medlemmer i Umoe IKT opplevde.

Dette er en urettferdighet som må rettes opp.

Vi er ved starten av et tariffoppgjør. I morgen skal representantskapet i LO avgjøre innretningen på kravene vi skal stille og på hvilken måte oppgjøret skal gjennomføres.
AFP-ordningene er en avtale mellom partene. Det er dermed også i avtale mellom partene ordningen kan endres.

Fra vårt forbund sin side har vi klare forventninger til at vi samler oss bak krav som tetter disse hulla, eller retter opp disse urettferdighetene. Vi tror ikke vi kan tette alle hull eller rette opp alle skjevheter i pensjonssystemet i et tariffoppgjør. Hovedproblemet som ny folketrygd har skapt og som slår inn også i de supplerende ordningene som AFP, er levealdersjusteringen.

Det må mobiliseres til en politisk kamp for å endre på dette hvis vi ønsker at folketrygden også i fremtiden skal være bærebjelken i det norske pensjonssystemet. Fortsetter utviklingen slik som nå, vil det være folks evne til sjøl å spare til pensjon som avgjør hvilken levestandard de vil ha som pensjonister.

Men, nå står vi altså foran et lønnsoppgjør. Vi vil bruke det til å rette på de forholda som lar seg rette på i forhandlinger med våre motparter.
Finner vi ikke løsninger på disse forholda i forhandlinger, har vi andre virkemiddel tilgjengelig. Jeg er fullstendig overbevist om at blir det nødvendig å ta i bruk streikevåpenet for å forbedre AFP-ordningen, så er våre medlemmer klar for det.

Lykke til med kampen!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin