Vil dere være støttehjul når olje- energiminister Tord Lien går løs på noe av det kjæreste lokalsamfunnene i Norge har?

 Driften av strømnettet i Norge i dag er basert på en suksessfullt modell med lokale og lønnsomme selskaper. Det har sikret god beredskap, viktige investeringer i infrastruktur og verdiskaping over hele landet. Selskapene har tradisjoner for å føre deler av overskuddet tilbake til samfunnet. Listen over kraftselskaper som har bygd ut bredbånd, ballbinger og sponset kulturlivet i sitt område er lang.

Likevel mener olje- og energiminister Tord Lien at modellen må avvikles. Han mangler bare Venstres stemmer før han er ferdig med jobben.

 I dag kan ett og samme selskap ha ansvar for drift og vedlikehold av strømnettet, samtidig som det driver med annen konkurranseutsatt tjenestevirksomhet. Forutsetningen er at selskapet ikke har mer enn 100 000 kunder. Dette er det Lien vil endre, slik at de små selskapene må slutte med sine tilleggstjenester. Han vil ha færre og større selskaper. Robuste, som regjeringen liker å kalle det.

 Konsekvensen av forslaget er blant annet dårligere nettsikkerhet. I dag har vi nærmere 150 energiselskaper som driver med kraftproduksjon, distribusjon og tilleggstjenester som veilys, ladestasjoner for elbil eller bredbånd i eget distrikt. Denne kombinasjonen av aktiviteter gir god sikkerhet og rask responstid fordi selskapene har montører som er bosatt i området, og som kjenner strømnettet og terrenget like godt som sin egen bukselomme. Dersom Stortinget vedtar Liens forslag trues de små selskapene, og den lokalkunnskapen som i dag gir god forsyningssikkerhet kan forsvinne. I tillegg minster distriktene en viktig samfunnsbygger.

 Dyrt blir det også. En fersk rapport lagd av Varde Hartmark på oppdrag fra Distriktenes Energiforening og KS Bedrift, viser at regjeringens forslag til selskapsmessig- og funksjonelt skille koster nesten fem milliarder kroner. De små selskapene må deles opp, med minst to styrer og to direktører. Resultatet blir nye kontrollrutiner, fakturering selskapene imellom og ekstraregning som til slutt ender hos til strømkundene.

 Regjeringen argumenter med at den med forslaget vil kryssubsidiering til livs. Verken Reiten-utvalget eller departementet kan dokumentere at dette skjer i dag.  Realiteten er at dette ikke er et problem. Kryssubsidiering er ulovlig, og det er krav om regnskapsmessig skille mellom de ulike virksomhetene i selskapet.

 Liens forslag er dyrt, dårlig og distriktsfiendtlig. Det har ingen støtte blant sektorens organisasjoner, verken hos KS Bedrift, Energi Norge, Distriktenes Energiforening eller EL og IT Forbundet.

Vi setter vår lit til Venstre og Krf sine tradisjoner som distriktspartier.

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin