I uke 38 arrangerer vi for første gang EL og IT-uka. Da samles forbundets ressurser rundt et felles mål: Flest mulig medlemmer. Hele organisasjonen gjennomfører ulike aktiviteter for å verve nye medlemmer.

Vår gjennomslagskraft øker med antall medlemmer. Uka handler i bunn og grunn om å øke vår tyngde i lønnsforhandlingene. Den er også viktig i kampen for en politikk som styrker våre rettigheter og rammevilkårene til de bransjene vi jobber i. Derfor er verving en naturlig del av alt fagforeningsarbeid, og noe av det viktigste vi gjør for å ivareta våre medlemmer best mulig.

Heldigvis er det mange i Norge som er med i et fagforbund. Den som er fagorganisert bidrar til å styrke arbeidernes rettigheter og til å opprettholde høy dekning av landsdekkende tariffavtaler. Den høye organisasjonsgraden har gitt oss ordna forhold, gode lønninger og mange andre goder. Vi har et av verdens beste arbeidsliv. 

Men jeg vil advare mot å ta dette for gitt. I Europa og USA ser vi en annen utvikling. I løpet av de siste ti årene har det oppstått en ny gruppe arbeidere i Europa: Det er folk som er i arbeid, men som likevel er fattige. Fenomenet er forlengs kjent fra USA, hvor denne gruppen arbeidsfolk er kjent som «working poor». Disse gruppene har ingen sterke fagforeninger som kan stå opp for dem. De har ikke tariffavtaler å slå i bordet med. Det eneste de kan gjøre er å gi alt i konkurransen om hvem som kan jobbe billigst. Det er dårlig ordning for alle som trenger en lønn å leve av.

Norge er ikke skjermet fra denne utviklingen. Også her hjemme ser vi at flere blir fattige, forskjellene øker og at lønnsutviklingen til de med minst har nærmest stått stille. Organisasjonsgraden har sunket. Jeg mener at en sterk fagbevegelse er den beste vaksinen mot amerikanske tilstander i norsk arbeidsliv.

Innsatsen for å økt organisasjonsgrad er noe av det aller viktigste vi investerer i fortiden. Både Fellesorganisasjonen (FO) og Handel og Kontor har gode erfaringer med verveuker alà EL og IT-uka. Jeg både håper og tror at EL og IT-uka blir et viktig bidrag til å beholde et velorganisert arbeidsliv i årene som kommer. Og husk; grunnen til at noen ikke er medlem, er ofte at ingen har spurt om de vil bli med. Ditt bidrag kan kort og godt være at du spør en kollega! 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin