Selvstendige arbeidstakere er Norges sterkeste fortrinn

Etter- og videreutdanning (EVU) seiler opp som en viktig sak til neste år. For EL og IT Forbundet har det alltid vært en kjernesak, og nå kommer temaet for alvor på dagsorden i politikken.

En av årsakene til det er rapporten fra Markussen-utvalget, som har sett på endringer i arbeidslivet og mulighetene for livslang læring. Regjeringen har varlset en melding om ny kompetansereform våren 2020. Vi er klare for diskusjonene, og skal stå på for at det munner ut i konkrete satsinger. 

Ønsket om mer effektivitet og kvalitet i offentlige og private virksomheter fører til store satsinger på digitalisering. Klimakrisen er akutt, og elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å gå fra fossil til fornybar energi. Disse omstillingene betyr at nye teknologier blir tatt i bruk, og det skaper behov for kursing og ny kompetanse. Det gjelder innen alle bransjer. For enkelte kan etter- og videreutdanning være helt nødvendig for å stå i arbeid, mens det for bedrifter er nødvendig for å levere de løsningene som etterspørres.

I for stor grad ser vi at bedrifter sier opp arbeidstakere, framfor å investere i dem 

Den teknologiske utviklingen byr på store muligheter. Eksisterende arbeidsplasser kan styrkes og nye kan bli opprettet, enten i form av produksjon som flyttes hjem til Norge eller bedrifter som leverer nye løsninger. Samtidig skaper utviklingen noen utfordringer som må løses for at den skal bli et gode for alle. I for stor grad ser vi at bedrifter sier opp arbeidstakere, framfor å investere i dem. 

Dersom nye teknologier, systemer og kompetansebehov møtes med bruk- og kast av arbeidstakere, så mislykkes vi som samfunn. Det er oppskriften på manko på fagfolk. Dersom arbeidstakerne satses på gjennom etter- og videreutdanning, kan vi derimot styrke både bedriftene, den enkeltes mulighet til å stå i jobb og den totale sysselsettingen. 

Vi krever en brei kompetansereform, hvor staten bidrar mer enn i dag

I løpet av 2019 har vi snakket mye med politikerne om dette. Vi krever en brei kompetansereform, hvor staten bidrar mer enn i dag. Arbeidstakernes rett til etter- og videreutdanning må styrkes og tilbudene må tilpasses behovene i arbeidslivet. Rapporten fra Markussen-utvalget inneholder mange gode forslag, men har også sine mangler. Vårt viktigste krav er nasjonale, partstyrte kompetansefond. Forslaget går ut på at staten og næringslivet finansierer et fond, hvor partene i arbeidslivet er med på å utforme retningslinjer for bruk av midler fra fondet. Partene skal også styre fondet. Virksomheter kan få midler fra fondet basert på avtaler om kompetanseutvikling mellom ledelse og arbeidstakere.

Fondene må gi full lønnskompensasjon

For en person med boliglån, forsørgeransvar eller andre, vanlige økonomiske utgifter, så er det i praksis umulig å ta etter- og videreutdanning – med mindre man får en reell kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Derfor er vi tydelig på at fondene må gi full lønnskompensasjon (inntil 6G). Gjør fondene det, så blir de et av de største kompetanseløftene i Norge i nyere tid!

Facebooktwitterlinkedin