EØS utfordrer Norges energipolitikk

Norge er velsignet med ren vannkraft som plasserer oss på topp når det gjelder fornybar energi, både i husholdningene og industrien. Vannkrafta la i sin tid til rette for en industriutvikling som brakte et fattig Norge ut av periferien og den har gjort oss konkurransedyktige, samtidig som vi har fått et godt lønnsnivå. Men det er ikke fossefallene isolert som dannet grunnlaget for denne utviklingen. Det er mange eksempler på nasjoner rike på naturressurser, hvor disse verdiene ikke har kommet befolkningen til gode.

Den offentlige kontrollen over vannkrafta har vært svært viktig i utviklingen av Norge. Men det var ikke uten kamp. Landet i utkanten av Europa ble på begynnelsen av 1900-tallet et yndet reisemål for flere. Ikke for å se på de vakre fossefallene, men for å kjøpe de. Utenlandske selskap med monopol kunne potensielt hindre tilgang til fornybar, billig elektrisitet og forvaltning av rikdommen til det beste for landet.

Den rollen staten tok på seg i reguleringa av vassdragene var et tydelig signal om den samfunnsmessige viktigheten av forvaltning av vannkrafta. Den skulle ikke overlates til utenlandske spekulanter eller vannkraftbaroner alene. Hjemfallsretten sørget for at tiden ville sikre norsk offentlig eierskap til fallrettighetene.

Med EØS-avtalen og et indre energimarked utfordres Norges råderett over egen energiproduksjon- og distribusjon. Gjennom flere energipakker, nå sist med «Vinterpakken», skal EU,- og EØS-landene få en felles energiunion. Gjennom flere tusen sider presenteres den ytterligere utviklingen av energiunionen.

Energi skal i økt grad gå på tvers av landene og det skal legges til rette for mer fornybarproduksjon, som noen av punktene. Blant målsetningene er realisering av den felles enigheten i Parisavtalen. Kraftutveksling og samarbeid for å nå klimamålene er bra, men Vinterpakka fører også til en betydelig europeisk sentralisering av energiforvaltningen. EU styrker den overnasjonale styringa, på bekostning av det nasjonale. Det europeiske energibyrået, Acer, kan pålegge Norge aktuelle prosjekt dersom det er «av felles interesse». Når det gjelder vannkraftspørsmål er ikke Norge fullverdig medlem av Acer, men kan slik det er presentert nå representeres av NVE, uten stemmerett. ESA vil kunne fatte vedtak for EØS-landene. Justisdepartementets lovavdeling har fastslått at Norges deltagelse i energibyrået ikke vil medføre myndighetsoverføring. Dette fordi Acers vedtak vil rette seg mot Norge som nasjon, ikke private, som for eksempel et energiverk.

Det altomfattende forslaget skaper flere bekymringer knyttet til norsk energiproduksjon- og forsyning, deriblant begrensninger i hva flaskehalsinntekter kan brukes til og hvilke muligheter man har for å innføre støtteordninger for fornybar energi. EL og IT Forbundet har gjennom et felles høringssvar med LO bedt om en utredning som redegjør for hvilke konsekvenser energipakken vil ha for Norge, slik at det kan foreligge et bedre beslutningsgrunnlag. EL og IT Forbundet frykter videre at energiunionen vil utfordre det offentlige eierskapet til både kraftproduksjon og distribusjon i jaget etter mest mulig markedsprinsipper og konkurranse, også innen grunnleggende og kritisk infrastruktur.

EL og IT Forbundet er bekymret for at Norge rett til å forvalte vår vannkraft til det beste for forbrukere, industriproduksjon og miljøet blir satt til side. Gjennom EØS-avtalen påføres Norge et formynderi som kan forrykke den offentlige kontrollen over kraftproduksjonen som har tjent samfunnet godt i over hundre år. EL og IT Forbundet forventer at regjeringen tar nødvendige grep for å sikre fortsatt offentlig kontroll over energiproduksjon- og forsyning i Norge også i framtida.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin